søndag 5 desember 2021

az logo

Sosialdemokratiske SPD ble største parti ved det tyske forbundsdagsvalget. Olaf Scholz blir trolig ny kansler etter å ha vært visekansler under Angela Merkel (CDU). Lite vil endre seg med en ny koalisjonsregjering, mener tyske marxist-leninister og avisa Arbeit Zukunft.

Allerede før valget sto det i grunnen klart at alle de forskjellige partienes valgløfter var uten innhold. Når de visste at de ikke ville få reint flertall i Forbundsdagen aleine, kunne de love hva som helst uten frykt for å bli satt i forlegenhet og stilt til ansvar etter valget.

På denne måten greide det sosialdemokratiske SPD, partiet som ga grønt lys for innleie og midlertidighet samt velferdskutt og sosiale nedbyggingsprogrammer som Hartz IV, å framstille seg som et «sosialt parti». Det bakstreverske og reaksjonære kristendemokratiske CDU/CSU (Angela Merkels parti – red. anm.) presenterte seg som «partiet for fornyelse». Alt det som disse to partiene ikke har gjennomført i sine mange og lange regjeringsår, skulle nå gjennomføres på «radikalt» vis. De Grønne, som er blitt et bilparti i Baden-Württemberg, poserte som «miljøpartiet». Og på plakatene til Fridemokratene i FDP het det at «det kan ikke fortsette slik som nå» – uten å si et ord om hva de vil endre på.

Alle partier måtte si at de ønsker «forandring»

Det som er verdt å merke seg er at nesten ingen av de borgerlige partiene sier «Hold stø kurs», de snakker alle om at en grunnleggende forandring må til. Dette sier ingenting om disse partienes politiske mål, de har for lengst blokkert for grunnleggende forandringer og vil fortsette med å gjøre det. Derimot sier det atskillig om stemningen i arbeiderklassen og folket, en stemning som maktpartiene tok høyde for når de utformet sine valgkampfraser. Herskerklassen visste at det var umulig å vinne et valg med løfter av typen «alt skal fortsette som før!». Det eneste partiet som valgte den linja var det rasistiske Alternative für Deutschland, AfD, som mistet tjue prosent av stemmene sett i forhold til siste valg.

Olaf Scholz er SPDs kanslerkanidat. Foto: Michael Lucansa CC BY-SAOlaf Scholz i valgkampen 2021. Han er SPDs kanslerkanidat. Foto: Michael Lucansa CC BY-SA

Uansett om det blir en regjeringskoalisjon mellom SPD, De Grønne og FDP eller mellom CDU, De Grønne og FDP, blir det meste som før. Blir det en SPD-koalisjon får vi se et selsomt skuespill rundt innfrielsen av valgløftene. SPD vil nok «kjempe fram» noen euro i lettelser for de fattigste, utgifter som med ivrig støtte fra De Grønne blir hentet inn igjen gjennom karbonskatt og avgifter som rammer de samme fattige, slik at FDP likevel kan få gitt noen skattelettelser til de rikeste, oppsummerer Arbeit Zukunft, avisa til de tyske marxist-leninistene.

Kraftig tilbakegang for venstrepartier

At SPD igjen ble Tysklands største parti etter 16 år med Angela Merkel og CDU i førersetet, kan knapt kalles noen venstredreining. Tysk LO (DGB) jubler over at flere fagorganiserte har stemt på SPD enn ved forrige valg, men de fortier at AfD har større oppslutning i fagbevegelsen enn på landsbasis, henholdsvis 12,2 mot 10,3 prosent.

Fall for Die Linke og MLPD

Partiet Die Linke (en venstreutgave av norske SV) ble halvert og havna på bare 4,9 prosent. Partiet har vært mer opptatt av indre stridigheter og temaer som identitetspolitikk og kritikkløs sympati for Russland. En troverdig fredspolitikk og temaer som arbeidsløshet og sosial dumping forsvant i bakgrunnen. Valgresultatet skyldes også den praktiske politikken til Die Linke, som har vært representert i flere delstatsregjeringer. I Berlin har partiet for eksempel vært med på å selge 200 000 offentlig eide boliger til private spekulanter. Derfor har Die Linke mistet sin appell som aktuelt alternativ for arbeidsfolk.

To partier med «kommunistisk» og «marxist-leninistisk» i navnet stilte også til valg, henholdsvis DKP og MLPD. Med om lag 33 000 stemmer tilsammen, hadde de to partiene en netto tilbakegang på rundt 8 000 stemmer siden forrige valg. MLPD fikk skrelt vekk nesten 12 000 velgere sammenliknet med 2017. DKP hadde en liten framgang etter at de stilte liste på flere steder enn sist.

Tallene bekrefter hvor svakt de revolusjonære og progressive kreftene står i Tyskland. – Vi må tålmodig bygge opp en front av klassebevisste, revolusjonære og progressive krefter rundt en brei plattform som kan stille til valg og også ta stilling til viktige spørsmål utenom valgene. Slik kan et nytt alternativ ta form, mener de tyske marxist-leninistene.

Denne teksten er i stor grad basert på valganalysen i den tyske marxist-leninistiske avisa Arbeit Zukunft.