tirsdag, 22 10 2019

Kampen om maten og landgrabbing er ett av temaene på årets røde sommerleir i august. Vi spør en av innlederne: Hvorfor er dette temaet viktig?

Bonde som dyrker mais. Foto fra IITA image library. CC-BY-NC– Har du noen gang sultet? Prøv et par dager med bare vann og ingen mat. Tenk deretter igjennom hvordan en ufrivillig faste føles; dette er realiteten for hver femte verdensborger. Kampen for maten har gang på gang gjennom historien utløst sosiale konfrontasjoner, og også sosiale omveltninger. Stigende matpriser og knapphet på mat er en av årsakene til folkeopprørene som pågår i Midtøsten i dag.

– Men det er vel mer enn nok mat og vann til å mette verdens befolkning?

– Ja, det har lenge vært nok mat til alle dersom den var rettferdig fordelt. Det er flere generasjoner siden det var mangelen på livsnødvendigheter som skapte sult og fattigdom. Under kapitalismen er det overfloden, spekulasjon og profittjag som gjør at en milliard mennesker lever under sultegrensa. Det samme profittjaget fører til miljøødeleggelser og nedbygging av ladbruksarealer og det er usikkert hvor lenge vi fortsatt vil ha overskudd av mat.

– Men hvorfor er matspørsmålet viktig for oss som har nok av den?

– Som sagt er det usikkert hvor lenge vi vil ha overskudd av mat i verden og paradoksalt nok kommer mye av maten vår fra land hvor folk sulter. Denne maten vil de med rette forsøke å ta. Det eneste riktige både for vår egen del og de fattigste i verden er at vi produserer maten vår sjøl. Da blir vi heller ikke så utsatt for at mat blir brukt som pressmiddel. I tillegg er det et viktig miljøspørsmål.

– Mange klager over høye matpriser, subsidiering av bønder og dårlig vareutvalg i butikkene …

– Hadde det vært så lukrativt å være bonde hadde ikke antall bønder blitt halvert de siste 30 åra. Er man derimot eier av en av de fem store dagligvarekjedene kan en bli Norges rikeste mann, slik som Stein Erik Hagen greide. Dagligvarekjedene bestemmer prisen på maten vår og hvilke varer vi skal få kjøpe, og det er selvfølgelig de varene de kan tjene mest på.

– Og dette blir det mer om på leiren?

– Vel, vi skal bruke tid på det som skjer i Norge, men nyliberalismen har fått enda større konsekvenser utenfor våre landegrenser. Et eksempel er privatisering av vannressurser. Et annet er fattige land som selger jordbruksland til monopoler mens egen befolkning sulter. Så lenge vi lever i imperialismens epoke vil listen over elendigheten bare bli lengre. Vi må prioritere tiden til å finne løsninger og legge strategier for å knuse imperialismen.

Anbefalt lesning før leiren: Fattigmanns jord, rik manns høst