Den midlertidige våpenhvileavtalen mellom Hamas og Israel gir endelig palestinerne et pusterom.
Avtalen er praktisk talt identisk med den som ble lagt fram i desember 2023, bekrefter utenriksministeren i Qatar. Men da brydde ikke USA og president Joe Biden seg om å legge press på Israel. Massemordet på palestinerne kunne med andre ord vært avlutta for 13 måneder siden. Den kyniske grunnen til at avtalen kom i stand nå, er at den av- og påtroppende presidenten i USA ble enige om å dele på «æra», slik at Biden kunne vaske sine blodige hender og Trump kunne framstille seg som effektiv fredsengel.
Regimet i Tel Aviv trappa opp bombinga i dagene og timene før våpenhvilen skulle tre i kraft for å ta livet av så mange palestinere som mulig. Den skjøre avtalen henger i en tynn tråd. Israels utenriksminister har advart om at landet vil gjenoppta bombinga etter 16 dager dersom våpenhvileavtalens betingelser ikke overholdes. Advarselen innebærer at sioniststaten forbeholder seg retten til å gjenoppta sine militære angrep hvis den mener at Hamas eller andre palestinske grupper bryter avtalen eller utgjør en «sikkerhetstrussel». Det siste gir vidt tolkningsrom, ettersom alle palestinske motstandsorganisasjoner per definisjon blir definert som en sikkerhetstrussel av det sionistiske regimet.
Avtalen i korthet
- Varighet: En innledende våpenhvileperiode på seks uker.
- Fangeutveksling: Israel forplikter seg til å løslate totalt 1 890 palestinske fanger (gisler) i bytte mot 33 israelske gisler som holdes av Hamas.
- Tilbaketrekning av styrker: En gradvis tilbaketrekning av israelske styrker fra Gaza i løpet av våpenhvileperioden.
- Humanitær bistand: Åpning for økt humanitær hjelp til Gaza for å lindre den humanitære krisen i området.
Hamas har ført forhandlingene også på vegne av Islamsk Jihad og Folkefronten for frigjøring av Palestina (PFLP). Før jul uttalte de tre motstandsorganisasjonene at sannsynligheten for å oppnå en avtale var større enn noen gang, forutsatt at «fienden slutter å innføre nye betingelser». Den felles uttalelsen kom etter samtaler i Kairo.
Khalida Jarrar (61) er en av de 1890 palestinske gislene i israelsk fangenskap som skal løslates som en del av våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas. Hun er en fremtredende palestinsk politiker fra Folkefronten for frigjøring av Palestina (PFLP). Jarrar er kjent som kvinneaktivist og forkjemper for menneskerettigheter. Hun spilte en sentral rolle i å sikre at Palestina ble part i Den internasjonale straffedomstolen i 2015. Hun har tilbrakt de siste seks månedene i full isolasjon på ei celle knapt stor nok til å ligge utstrakt i. Mens hun har sittet i israelsk fangenskap har hun mistet både dattera og mange andre slektninger. Likevel har hun aldri gitt opp kampen mot okkupasjonen.
Våpenhvilen bringer ikke løsninga på Palestinaspørsmålet noe nærmere. USA, Saudi-Arabia, Egypt, Emiratene og Norge er blant aktørene som smir renker i samforstand med Israel for en «varig fred» på palestinernes bekostning.
Håpet er likevel at våpenhvilen varer i ukene og månedene framover, slik at Gazas innbyggere og det palestinske folket får et pusterom og sårt tiltrengt nødhjelp etter 15 måneder med uopphørlig terrorbombing og folkemord.