Marxist-leninister i India og Pakistan om konfrontasjonen mellom regjeringene i de to landa.
Drapet på 26 sivile (de fleste av dem turister) av noen uidentifiserte terrorister nær Pahalgam i Kashmir-dalen den 22. april 2025 har ført til opptrapping av spenningene mellom regjeringene i India og Pakistan. Handlinga hadde til hensikt å undergrave gjenoppblomstringa av turistnæringen, som er en av de viktigste kildene til sysselsetting i dalen, og å provosere frem islamofobi blant de indiske massene. Ingen organisasjon har tatt på seg ansvaret for dette angrepet, og vi får neppe vite hvem som faktisk var ansvarlig eller hvilken stat som var med på det. Det som er åpenbart, er at det var vanlige arbeidende mennesker i Kashmir som kom de overlevende til unnsetning og hjalp dem i sikkerhet, og gjorde teoriene om etnisk eller religiøst hat mellom dem til skamme. Merkelig nok var ikke de indiske væpnede styrkene, som ellers er allestedsnærværende i dalen, der for å beskytte de sivile turistene.
Terrorhandlinger, enten de utføres av de som representerer frigjøringsbevegelser eller av statlige etater, hjelper bare statene med å bevæpne seg med uinnskrenka maktmidler, trakassere arbeiderne og fremme fremmedfrykt blant massene. Det skader de demokratiske eller revolusjonære sakene de hevder å representere. Vi, de undertegnede organisasjonene, fordømmer utvetydig alle slike handlinger i tråd med marxismen-leninismen. Det er viktig å skille politisk vold fra massenes side mot de herskende klassene fra slike angrep på ikke-stridende personer.
Forutsigbart nok har denne hendelsen blitt brukt til å forstyrre all normal økonomisk aktivitet, inkludert turismen i Kashmir-dalen, til å utføre tilfeldige ransakinger og straffetiltak mot lokalbefolkningen av de væpnede styrkene, og til å straffe folket i alminnelighet for terrorhandlingen som ble utført i deres navn. Den har blitt brukt til å angripe muslimer og kashmirere over hele India. Dette gir ytterligere næring til strategien om å fremme bosetterkolonialisme etter israelsk mønster i dalen, slik regjeringspartiet forfekter.
Vi oppfordrer til at normaliteten gjenopprettes både i Kashmirdalen og mellom India og Pakistan
Det har også ført til alvorlig krigshissende retorikk mot Pakistan og straffer vanlige folk i begge land. Suspensjonen av vannavtalen om Indus og trusselen om å stoppe vanntilførselen til Pakistan, ordren til alle pakistanske borgere på legitimt besøk hos slektninger i India om å returnere innen få dager, suspensjonen av all postkommunikasjon og handel mellom de to landene og stengingen av luftrommet til Pakistan (alle disse tiltakene har blitt gjengjeldt av Pakistan, inkludert å sette Simla-avtalen ut av kraft) rammer bare livene til vanlige mennesker som ikke har hatt noe med konflikten mellom de to statene å gjøre. Å målrette uskyldige sivile for regjeringens virkelige eller innbilte forbrytelser er en bevisst fremmedfiendtlig strategi.
I tillegg har begge regjeringene, som for øvrig kontrollerer store atomarsenaler, truet med å gå i krig med hverandre. Mens de fleste andre stater har oppfordret til å redusere spenningene, har Kina inntatt posisjoner til støtte for Pakistan og truet med en bredere regional konfrontasjon i tilfelle krig. Sabelrasling og krigshissing, selv om den ikke nødvendigvis resulterer i kamphandlinger, skaper frykt og angst blant folk som bor på begge sider av grensene og genererer hat mot minoritetssamfunn andre steder.
Alt dette avleder den offentlige bevisstheten fra behovet for å arbeide mot en ekte demokratisk løsning på Kashmir-problemet og skadene som er påført gjennom opphevelsen av artikkel 370og oppløsningen av delstaten Jammu og Kashmir.
Vi oppfordrer til at normaliteten gjenopprettes både i dalen og mellom India og Pakistan, og at vi vender tilbake til flerpartiforhandlinger for å komme frem til demokratiske løsninger på problemer som påvirker arbeiderne i hele den sørasiatiske regionen. Demokratiske løsninger krever imidlertid demokratiske stater, og slike løsninger kan ikke oppnås før folket i Sør-Asia kjemper for å bygge demokratiske stater i sine egne land.
Pakistan Mazdoor Mahaz og organisasjonen Revolutionary Democracy (India)
