Trump og Musk skrur av pengekrana til USAID. Det er en katastrofe for mange mennesker at nødhjelp stopper opp. Men det er ingen grunn til å felle tårer over at CIA må finne andre kanaler for sine «bistandsoperasjoner».
Allerede på sin første dag som president varslet Donald Trump at den amerikanske bistandsorganisasjonen USAID (U.S. Agency for International Development) skal legges ned og de ansatte mister jobben. Det innebærer at milliarder av dollar i nødhjelp stopper opp. Reaksjonene er vantro og fordømmelse. På kort sikt vil dette utvilsomt ramme mange mennesker som er avhengige – eller som er gjort avhengige – av nødhjelp.
Det som blir underslått i europeiske medier er at USAID driver med langt mer enn nødhjelp. Humanitær bistand har alltid vært et skalkeskjul for lyssky aktiviteter. Julian Assange og Wikileaks avdekket hva USAID bedriver for mer enn 12 år siden.
Reportere uten grenser (RSF) forteller at USAID finansierte 6 200 journalister, 707 ikke-statlige medier og 279 mediefokuserte frivillige organisasjoner i mer enn 30 land i 2023. Det amerikanske utenlandsbistandsbudsjettet for 2025 bevilget 268,4 millioner dollar for å støtte «uavhengige medier og den frie informasjonsflyten», rapporterte organisasjonen med henvisning til et faktaark som nå er fjernet.
Sammensatt Musk-agenda
Verdens rikeste mann Elon Musk er betrodd oppgaven med å skjære ned det amerikanske byråkratiet gjennom et eget department, DOGE (Department of Government Efficiency). USAID er bare første mål i en prosess for å slanke de føderale myndighetene og deres innblanding i delstatene. Tiltaket er populært blant mange amerikanere, særlig i sørstatene. Musk og Trump sier at de vil ha slutt på sløsinga med skattebetalernes penger, og klarer på denne måten å avlede oppmerksomheten fra de enorme skattelettelsene til storkapitalen.
Presidenten og Elon Musk bruker flere begrunnelser. Først og fremst at USAID er et byråkratisk uhyre som sløser med pengene til amerikanske skattebetalere. Videre at penger går til «uverdige» mottakere i mer eller mindre korrupte land. Og endelig at USAID har finansiert NGO-er og tankesmier og gjort dem til «politiske våpen».
Overraskende nok sier Musk seg enig med WikiLeaks. I en tweet på X skriver han at «Assange hadde rett». Musk skriver:
«Assange avslørte hvordan NGOer har blitt kooptert inn som politiske våpen, og argumenterte for at sivilsamfunnet ikke lenger er uavhengig, men et «kjøpers marked» for innflytelse: ‘De siste førti årene har sett en enorm spredning av tenketanker og politiske NGOer som harsom formål, bakom all ordbruken, å iverksette politiske agendaer gjennom stedfortredere.’ Han (Assange) pekte ut USAID, Freedom House og «sivilsamfunns»-arrangementer som redskaper for vestlige politiske interesser forkledd som grasrotaktivisme.»
Her singler det i Tesla-glass fra en mann som har kjøpt en sosial medieplattform (X, tidligere Twitter) han bruker særs aktivt for å støtte både Trump og semi-fascistiske AfD i Tyskland. At Musk, av alle, er indignert over at det fins et kjøpers marked for politisk innflytelse, kan virke ironisk og absurd. Ikke desto mindre er det sant.
USAID og Norsk Folkehjelp
Ikke overraskende var Ukraina den største mottakeren av amerikanske «bistandspenger» i 2023. Hele 11,8 milliarder dollar gikk dit, ifølge NORAD. Store deler av beløpet har finansiert regimetro mediekanaler.
Norge er ikke noe unntak når det gjelder psyops-virksomhet i regi av CIA eller andre amerikanske «tjenester». NRK-serien Agenten gir et innblikk i noen av metodene som tas i bruk. Hvor mange norske journalister og mediefolk som befinner seg blant de 6 200 kan man jo bare spekulere på. Enkelte av dem er relativt enkle å gjette seg fram til.
På landsmøtene i alle forbund og på årsmøter i de fleste foreninger og klubber er bevilgninger til Norsk Folkehjelp bortimot obligatorisk. Organisasjonen driver bl.a. redningstjeneste med mange flinke frivillige her til lands og minerydding utenlands. For de fleste LO-medlemmer kommer det nok derfor som en overraskelse at Norsk Folkehjelp i årevis har vært sponsa via det amerikanske utenriksdepartementet. Folk med femti års fartstid i fagbevegelsen har aldri hørt et ord om det. Norsk Folkehjelp er svøpt i en aura av heilnorsk godhet og solidaritet.
Flyktninghjelpen og «Folkehjelpa» gjør på mange områder en viktig innsats, særlig når det gjelder minerydding. Ironien er at de ofte rydder opp etter amerikansk krigføring og minelegging. For amerikanske penger. Frysen i bistanden fra USA gjør at Norsk Folkehjelp har satt all USA-støtta mine- og eksplosivrydding på vent i 12 land, og de sier opp 1700 ansatte. Dette er langt over halvparten av i alt 3200 ansatte verden over.
Med USAID forsvinner en tredjedel av verdens bistandsmidler. Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) er vel så bekymra for norske bistandsorganisasjoner som for mennesker som trenger nødhjelp. På vei til sikkerhetskonferansen i München legger ikke Aukrust skjul på at bistanden har politisk formål.
– Bistand henger veldig nært sammen med sikkerhetspolitikk. Jeg skal til sikkerhetskonferansen for å snakke for og understreke sammenhengen mellom utviklingspolitikk og sikkerhetspolitikk for andre statsledere, sier han til Fri Fagbevegelse.
LO og AFL-CIO
Norsk Folkehjelp ble etablert i 1939 med bl.a. Karl Evang som en av drivkreftene. Initiativet hadde utgangspunkt i Spaniahjelpen under borgerkrigen mot Franco-fascismen, men med Haakon Lie i førersetet endra fokus seg raskt til å samle støtte til Finland under Vinterkrigen mot Sovjetunionen.
LO og Norsk Folkehjelp henger sammen som erteris. Da freden kom i 1945 mottok Norsk Folkehjelp over 650 000 dollar (15,7 millioner 2009-kroner) fra amerikansk fagbevegelse til nødhjelps- og gjenoppbyggingsarbeidet av Norge. CIA oppsto som en videreføring av etterretningsorganisasjonen OSS under verdenskrigen, og satte straks i gang med å gjennominfiltrere den amerikanske fagbevegelsen AFL-CIO. Nedgraderte dokumenter om denne aktiviteten ligger tilgjengelig på CIAs egen hjemmeside.
Via amerikansk fagbevegelse sikra USA grepet omkring norsk fagbevegelse. Dette grepet ble et nakketak da USA framprovoserte splittelsen i Den faglige verdensføderasjonen (WFTU) og etablerte sin egen antikommunistiske faglige internasjonale i 1949, i Norge kjent som Frie Faglige Internasjonale (FFI). Bakgrunnen var opprettelsen av NATO og at WFTU-ledelsen var motstandere av Marshall-hjelpen og dens krav om å avvikle alle former for planøkonomi. Det amerikanske utenriksdepartementet foretok følgende konfidensielle vurdering:
«WFTU vil fortsette å være en alvorlig trussel mot amerikansk utenrikspolitikk så lenge den kan fremstå som den viktigste stemmen til arbeidere over hele verden, spesielt hvis et stort antall arbeidere føler seg utnyttet og undertrykt.»
Med de amerikanske landsorganisasjonene AFL-CIO som viktige aktører, ble splittelsen av WFTU iverksatt i 1949. Det fantes ikke lenger én internasjonal fagbevegelse. Norske AFL (LO) gikk straks med i FFI. Organisasjonen har seinere skifta navn til International Trade Union Confederation (ITUC). LO er stadig vekk medlem.
Oppdatering 18. februar: To ufullstendige lenkehenvisninger korrigert.
