fredag, 18 10 2019

Siste fase i fusjonsprosessen mellom RV og AKP skjer i løpet av de nærmeste ukene. Tidlig i mars skal Det Nye Partiet (DNP) lanseres. Rødt Valg er ett av de mest aktuelle navneforslaga. I og for seg et utmerket navn, hvis det hadde vært snakk om en valgallianse eller en reell venstrefront.

DNP blir ingen av delene, men derimot et «feministisk arbeiderparti» som underkjenner den sosialistiske historia og som avviser det kommunistiske partiets organisasjonsmodell i teorien så vel som i praksis.

Mye god og treffende kritikk av kapitalismen endrer ikke ved den grunnleggende venstrereformistiske karakteren til dette partiprosjektet. Det blir ytterligere understreket i framlegget til vedtekter. Sosialdemokratiets gamle retorikk blir omfavna og resirkulert. DNP vil ha en radikal forandring til en «demokratisk sosialisme» som skal følge av «den politiske kampen fram mot et utvida demokrati og det klasseløse samfunnet»…

I løpet av årets første måneder skal prosjektet spikres gjennom vedtak i henholdsvis RV, AKP og Rød Ungdom (RU). Det betyr i praksis at løpet er lagt allerede tidlig i februar. Det eneste spenningsmomentet i denne fasen knytter seg til AKPs landsmøte, som må gi sin endelige tilslutning til å legge ned partiet etter 34 års eksistens. Sannsynligvis vil det skje, men neppe uten opposisjon fra et mindretall som vil forhindre likvidering av det de fortsatt mener er et – mer eller mindre fullkomment – kommunistisk parti.

For lesere som har observert at Revolusjon gjennom snart 20 år har rettet skarp kritikk mot AKP og partiets revisjonistiske utglidning, kommer det muligens som en overraskelse at vi gir vår helhjerta støtte til de AKP-ere som ikke vil være med på partiets dødsdans. Det gir oss absolutt ingen glede eller inspirasjon å se AKP møte en skjebne som vi har forutsagt i et par årtier. Et oppløst AKP ville bare glede oss dersom grunnen til oppløsninga var at partiets sunne deler forente krefter med andre marxist-leninister i et virkelig kommunistparti. Den muligheten finnes fortsatt.

Men det umiddelbare resultatet av et AKP lagt i ruiner er ei høyredreining på den norske venstresida, og framveksten av et reformistisk partiprosjekt som objektivt er fundert på antikommunisme (uansett hvor mye det motsatte bedyres). Saka blir ikke bedre av at AKP dermed også overlater det som måtte være tilbake av kommunistiske ungdommer i RU til en skjebne som vedheng til dette reformistiske partiprosjektet.

I februar 2006 la Revolusjon fram ei analyse av utviklinga i og rundt RV, AKP og RU i dokumentet «Revolusjonær enhet, kommunistisk samling – eller ingen av delene?» Her skreiv vi blant annet: «En alternativ strategi for kommunistene i AKP er å bruke klargjøringa av skillelinjene mellom revolusjonære og venstrereformister til å revitalisere en kommunistisk bevegelse i Norge, og ta på alvor behovet for å forene de marxist-leninistiske kreftene her til lands.»

Revolusjon vil støtte ethvert initiativ eller forum som seriøst ønsker å diskutere hvordan den kommunistiske bevegelsen kan reises på ny. Tida er overmoden for å sette dette spørsmålet øverst på dagsordenen.

Også trykt som leserinnlegg i Klassekampen 25. januar 2007