Den 6. august for 70 år siden slapp amerikanske B-29-fly atombomben Little Boy over den japanske byen Hiroshima. Mer enn 150 tusen mennesker døde som følge av denne ene redselsbomba. Nagasaki fulgte tre dager etter, med nesten like mange ofre. I månedene og åra som fulgte døde titusener flere på grunn av radioaktiv stråling og brannskader.

To generasjoner seinere sitter stormaktene på enorme arsenaler av disse masseutryddelsesvåpnene. Kombinert med den pågående opprustninga og en stadig villere imperialistisk krigsretorikk, er dette den største umiddelbare trusselen menneskeheten står overfor.

 

Videoen viser opptak fra Hiroshima og Nagasaki som ble hemmeligholdt av det amerikanske forsvarsdepartementet i 20 år.
Ingen av de store amerikanske TV-kanalene ville vise dokumentarfilmen om de ufattelige ødeleggelsene.

Den 9. august ble byen Nagasaki utsatt for plutoniumsbomben Fat Man. Japan kapitulerte ei uke seinere, den 15. august. Kapitulasjonen var uansett nært forestående, spesielt fordi Sovjetunionen hadde erklært Japan krig og var i gang med en offensiv mot Manchukuo i japansk-okkupert Kina.

Planla å utrydde 200 millioner russere og kinesere

Atomsoppen over Nagasaki 9. august 1945. Bilde fra Wikipedia - public domain.Atomsoppen over Nagasaki den 9. august 1945. Bilde fra Wikipedia - public domain.Fra USA het det offisielt at bombene ble sluppet for å spare amerikanske soldaters liv. I realiteten dreide det seg om å vise Sovjetunionen at USA hadde virksomme masseødeleggelsesvåpen, og at de ikke ville nøle med å bruke dem. Dette viste seg seinere ved Berlin-krisa, da USA la konkrete planer for å utrydde 108 millioner sovjetere, 104 millioner kinesere og to og en halv million polakker i et atomragnarokk. Som svar på den amerikanske trusselen hadde Sovjetunionen utvikla sin første hydrogenbombe i 1949.

Frykten for atomkrig satte sitt naturlige preg på verdenspolitikken i siste halvdel av det 20. århundret. Hiroshima og Nagasaki hadde lært verden at dette masseutryddelsesvåpenet aldri mer måtte tas i bruk. På 1950- og 60-tallet var det svære protestdemonstrasjoner mot A-våpen, disse blusset opp igjen på 1980-tallet da NATO utplasserte nye og offensive kjernefysiske raketter i Europa.

Med bisarr imperialistisk logikk ble skrekken for atomvåpen brukt som argument for en stadig villere opprustning med stadig flere og mer langtrekkende atomstridshoder. Mot slutten av forrige århundre var de to supermaktene teknisk i stand til å utrydde både seg sjøl og resten av verden flere hundre ganger.

NATO setter foten ned for atomforbud

USA og NATO forbyr Norge å støtte forbudskravet.

Atomtrusselen er ikke vesentlig mindre i dag hvor vi står igjen med én supermakt. Kanskje er den større.

NATO baserer seg på førstebruk av atomvåpen i sin avskrekkingsdoktrine. Derfor nekter lydige Norge å støtte internasjonale krav, framsatt av blant andre Østerrike, om totalforbud mot kjernefysiske våpen. Seinest i mars i år ga USA klar beskjed til Norge om at en norsk støtte til kampanjen for å forby atomvåpen, er i strid med Norges NATO-medlemskap.

Stortingsflertallet er for et forbud, men følger USAs og NATOs taktstokk!

Selv om massemedier og politikere i samband med 70-årsminnet for Hiroshima og Nagasaki blir nødt til å erklære at atomvåpen aldri mer må bli brukt, så har de i lang tid dreid den offentlige oppmerksomheten vekk fra atomtrusselen.

«Overbefolkning» og A-våpen

Det snakkes nesten ikke lenger om faren for atomkrig mellom stormaktene. Når søkelyset blir satt på trusselen fra masseødeleggelsesvåpen, så er det «ulydige stater» og terrorister som er faremomentene – aldri de stormaktene som fra før av rår over enorme mengder med biologiske, kjemiske og kjernefysiske våpen.

Utslipp av karbondioksid og overbefolkning av kloden (!) er utropt til de største truslene mot planeten vår, mens atomvåpen blir omtalt som et potensielt farlig våpen i hendene på terrorister – og stater som Nord-Korea eller Iran.

Desinformasjons- og fordreiningskampanja har vært effektiv. Også framtredende personer og aktører på venstresida har slukt disse premissene og snakker lite om NATO og atomkrigsfaren, men desto mer om klimautslipp og om at det er «for mange mennesker på jorda» – i Malthus' ånd. Slike prioriteringer og et sånt verdensbilde passer svært godt i krigshissernes kram.

Det er på høy tid å løfte kampen for et forbud mot atomvåpen – en kamp som nødvendigvis også må rette seg mot NATOs militærmaskin og krigsscenarier.

Det blir markeringer over hele verden i anledning Hiroshimadagen 6. august. I Oslo på Youngstorget kl. 1800.