revo2 88Få uker etter at Det norske Arbeiderparti (DnA) hadde feira sitt 100-årsjubileum med mye stinkende sjølros og kvalmende hyllest fra det norske borgerskapet, gikk det hull på en byll som stinka enda verre: Det kom fram nye opplysninger om partiets overvåking og forfølgelse av kommunister i 40- og 50-åra.

Avsløringene kom neppe uventa for folk med en viss forstand på borgerskapets og sosialdemokratiets arbeidsmetoder. På andre virka det kanskje overraskende at sosialdemokratene spionerte så iherdig på sine kommunistiske arbeidskamerater. Og ikke nok med det: Nå er det også blitt bekrefta at spionene mottok judaspenger fra det borgerlige voldsapparatet for denne virksomheten, som skjedde i intimt samarbeid med overvåkingspolitiet og den militære etterretninga. Når en veit at ledende sosialdemokrater samtidig sto i CIAs tjeneste, blir bildet fullstendig. DNA solgte norske arbeidere til den ledende imperialistmakta, til dens fremste terrororganisasjon.

Denne etterskriften til DNA-jubileet beskriver partiets historiske rolle fullkomment. Fra å være et arbeiderparti blei DNA til et trofast redskap for kapitalen og borgerskapets herredømme – et streikebryterparti og et forræderparti overfor den norske arbeiderklassen. I denne artikkelen skal vi ta for oss endel viktige stadier i DNAs historie for å belyse partiets utvikling skarpere enn partiets offisielle historieskrivere kan, vil eller får lov til.

Fra Revolusjon! nr. 1 1988, årgang 2.