Nasjonaliteter i USSR.
1917–2007     90 ÅR SIDEN OKTOBERREVOLUSJONEN

Russland før 1917 gikk under betegnelsen «nasjonenes fengsel». De undertrykte nasjonene og nasjonalitetene i det veldige russiske imperiet var utsatt for storrussisk sjåvinisme i tillegg til det alminnelige tsaristiske despotiet. Jødene ble dessuten utsatt for særlig forfølgelse og pogromer.

Bolsjevikene la tidlig vekt på det nasjonale spørsmålet, som de skjønte var et spørsmål tett vevd sammen med kampen for den demokratiske og sosialistiske revolusjonen. Lenins mest kjente verk om emnet er Om nasjonenes rett til sjølbestemmelse fra 1915. Tidligere hadde han gitt J. V. Stalin i oppdrag å lage ei teoretisk utgreiing omkring spørsmålet, som samtidig tilbakeviste de feilaktige nasjonale oppfatningene til de østerrikske marxistene og det jødiske Bund.

Marxismen og det nasjonale spørsmålet av Stalin ble utgitt i 1913. Her satte Stalin fram den kjente definisjonen som siden er blitt stående og er vidt anerkjent: En nasjon er et historisk oppstått, stabilt folkefellesskap som er formet på grunnlag av et felles språk, territorium, økonomisk liv, og psykologisk egenart som kommer til uttrykk i en felles kultur.

«Like rettar for nasjonane i alle ting (språk, skular, osb.) er ein avgjerande del av løysinga av det nasjonale spørsmålet. Difor treng vi ei statleg lov grunna på full demokratisering av landet, som forbyr alle nasjonale særrettar utan unntak, og alle manglar eller avgrensingar i rettane til nasjonale minoritetar.
Det og berre det, er ein verkeleg garanti for minoritetanes rettar, og ikkje ein papirgaranti.» 1)

Oktoberrevolusjonen betydde verdenshistoriens mest omfattende nasjonale frigjøring. Land som Finland og Polen fikk sin nasjonale sjølstendighet, allerede i januar 1918 anerkjente bolsjevikregjeringa det uavhengige Finland.

Unik folkeforbrødring

I 1917 var det mellom 130 og 140 språk i Russland. Av disse hadde bare ca. 20 et eget skriftspråk. Analfabetismen var på over 95%, også blant de med egne skriftspråk. Med den tsaristiske undertrykkingspolitikken lå alt til rette for at disse språka ville dø ut, særlig de som var uten skriftspråk. Slik gikk det ikke, og det er få som tør bestride at årsaken lå i den sovjetiske språk- og nasjonalitetspolitikken.  2)

Stalin var selvskreven kandidat da den 2. sovjetkongressen straks etter Oktoberrevolusjonen utnevnte ham til posten som folkekommissær (minister) for nasjonalitetsspørsmål.

Basert på bolsjevikenes linje for nasjonenes sjølbestemmelse og rettighetene til de nasjonale minoritetene, satte den nye regjeringa straks i gang tiltak for å gi de mange nasjonene og nasjonalitetene språklige og demokratiske rettigheter. RSFSRs folkekommisariat for utdanning utstedte allerede i 1918 et dekret som sa at alle nasjonaliteter var sikra retten til å organisere opplæring på sitt eget språk.

Disse tiltaka la i sin tur grunnlaget for den frivillige sammenslutningen av de sosialistiske sovjetrepublikkene i 1922, og opprettelsen av en rekke autonome nasjonal republikker innafor hovedrepublikkene, først og fremst innen Den russiske føderative sovjetrepublikken RFSR.

På den 10. partikongressen i 1921 holdt Stalin sitt berømte foredrag om det nasjonale spørsmålet. Der la han særlig vekt på at de tilbakeliggende folkene og nasjonene måtte gis alle muligheter, økonomisk, politisk og kulturelt, til å ta igjen det sentrale Russland. 3) Dette ble fulgt opp av flere av SUKPb-kongressene etter Lenins død.
Stalin argumenterte på den 16. partikongressen i 1930 hardt mot det han mente var farlige tendenser til storrussiske avvik av typen krav om «ett felles unionsspråk» osv. og andre forvrengninger av Lenins syn på spørsmålet om nasjonenes kulturelle sammensmelting i ei kommunistisk framtid.

Nasjonalitetspolitikken i USSR førte til at den gamle mistroen mellom folkene og nasjonalitetene ble overvunnet og erstattet av en sann forbrødring. De ulike nasjonene og nasjonalitetene var representert på alle nivåer i Sovjetunionen, også i de øverste parti- og statsorganene.

Revisjonistene reverserer nasjonalitetspolitikken

Revisjonistenes maktovertakelse etter Stalins død innebar en tilbakevending til den storrusssiske sjåvinismen og russifiseringspolitikken, paradoksalt nok satt i scene med ukraineren Nikita Khrusjtsjov ved roret.

I 1960 kom  Khrusjtsjov med nye skolelover. «Khrusjtsjov si maktovertaking resulterte i den mest markante forverringa i den sovjetiske nasjonalitetspolitikkens historie. […] I den gamle lova hadde skolen plikt til å gje undervisning på morsmålet til barna. Etter den nye lova kunne "barna friviljug" velje russisk. Valfridommen var med andre ord fridom for planleggarane til å bruke russisk, og ikkje fridom for individet til å velje sjølv. Resultatet av den nye lova kom umiddelbart, nye læreplanar vart gjennomført i tidsrommet 1960-63.» 4)

I dag er det nykapitalistiske Russland som revisjonistene banet vei for, skrudd tilbake til tida forut for Oktober. Det råder rasisme, hat og frykt mellom russerne på den ene sida og folkene i Kaukasus på den andre. Folkeforbrødringa som var skapt gjennom åra med sosialistisk oppbygging, har blitt slått i stykker av den kapitalistiske restaurasjonen som startet med Khrusjtsjov og endte med Gorbatsjov, Jeltsin og Putin.

Rasistiske og nazistiske organisasjoner har gjenoppstått i Russland og terroriserer og dreper jøder og ikke-russiske folk. Omvendt er nasjonalistiske, anti-russiske bevegelser med hel- og halvfascistisk tilsnitt aktive i for eksempel Georgia, Ukraina og de baltiske republikkene. Den storrussiske sjåvinismen er ett av redskapene som det russiske borgerskapet og Putin-regimet aktivt gjør bruk av for å splitte arbeiderne og folkene for å forhindre at de forener seg til en ny revolusjon for sosialistisk folkeforbrødring og proletarisk demokrati.

NOTER

1. J. V. Stalin: Marxismen og det nasjonale spørsmålet. Kap. VII Det nasjonale spørsmålet i Russland.
2. Trond Trosterud:  Foredrag på Ivar Aasen-seminar i Vadsø 2. november 1996
3. Stalin: The Tenth Congress of the R.C.P.(b.) , March 8-16, 1921. Report on the Immediate Tasks of the Party in the National Question.
4.Trosterud, op.cit.

  • Denne artikkelen er opprinnelig skrevet for Kommunistisk plattform sin serie om Oktoberrevolusjonen, og ble først publisert på www.kpml.no

Likte du det du leste? Sett inn en slant på konto 9235 32 26489 
Vipps noen kroner til #114366 eller bruk Donér-knappen nedenfor.

Tusen takk for bidraget!