Norge krenker både Svalbardtraktaten og Antarktistraktaten, og bidrar til militarisering av verdensrommet.

EISCAT på Svalbard. Copyrigt: ESASatelitter har siden Gulfkrigen i 1991 spilt en stadig større rolle i militære operasjoner og såkalt kirurgisk krigføring. Satelittene er gjerne offisielt sivile, men de fleste kan nyttes til både sivile og militære formål. Satelitter går i flere ulike baner rundt jorda, men mange har en bane som passerer polpunktene. En satellitt i såkalt polar bane har ca 14 omløp i døgnet. Fordelen med disse satellittene er at en enkelt satellitt kan dekke hele jordkloden. Det gjør at satellittene egner seg godt til oppmåling, kartlegging, navigasjon og overvåkning.

Mye av dette er opplagt til stor sivil nytte. Men dataene satelittene formidler kan like gjerne bli brukt til å varsle troppebevegelser, forutsi værforhold som kan være avgjørende for en framrykkende militær avdeling, eller de kan gi data som avgjør om flyangrep bør skje med laser- eller GPS-styrte våpen.

Norge i en nøkkelrolle

Mindre kjent er at Norge har en nøkkelrolle i å formidle denne typen satelittinformasjon, som har spilt og spiller en viktig rolle i mange krigsområder, som i Afghanistan og Irak. USAs nye terrorvåpen, dronene som brukes som ubemannede angrepsfly over Afghanistan og Pakistan, er helt avhengige av denne typen informasjon med minst mulig tidsforsinkelse. USA utdanner i dag flere operatører for ubemanna fly enn de utdanner kampflypiloter.

Norske okkupasjonsstyrker i Afghanistan nyttiggjør seg sjølsagt også bilder og data fra disse satelittene. Men Norge ligger milevis fra Afghanistan? Javisst, men i forhold til mulighetene for nedhenting av satelittdata fra hele kloden, kommer ingen andre land opp mot Norge. Kontrollen over Svalbard og anneksjonen av et landområde seks ganger større enn Norge i Antarktis, gir unike muligheter for både sivil og militær datatrafikk.

Svalbard og Antarktis er med andre ord perfekte nedlastingssteder for denne typen satelitter.

Kongsberg Satellite Services eier de store satellittantennene på Svalbard, og de har også antenner i Tromsø, Grimstad og på Trollstasjonen i Antarktis. De utvider med nye bakkestasjoner i Asia og Afirka. Dette gjør dem til verdens ledende innen nedlesing av satellittdata fra satellitter som går i bane over polene. (Norsk romsenter)

«Art 9. Med forbehold av de rettigheter og plikter for Norge som følger av dets tiltredelse av Folkenes Forbund forplikter Norge sig til ikke å oprette eller tillate oprettet nogen flåtebasis i de egner som er nevnt i artikkel 1 eller anlegge nogen befestning i de nevnte egner som aldri må nyttes i krigsøiemed.» (Svalbardtraktaten)

Både Svalbardtraktaten av 1925 og Antarktistraktaten sier eksplisitt at enhver aktivitet av militær karakter er forbudt, og at det ikke er tillatt å bygge befestninger som kan nyttes i krigsøyemed.

Norske myndigheter påstår med store blå øyne at Norge alltid følger Svalbardtraktaten til punkt og prikke, og har i årtier avvist protestene som særlig har kommet fra russisk hold. Dokumenter og rapporter til Kongressen i USA viser noe ganske annet, det samme gjør bekymringsmeldinger fra Post- og Teletilsynet som mer enn antyder at satelittvirksomheten på Svalbard kan nyttes til militære formål.

I 2003 ble det lagt to fiberkabler mellom Longyearbyen og Harstad. Pentagon la inn 25 millioner dollar, en tredjedel av kostnadene. De to fiberkablene fra Svalsat til det norske fastlandet har nærmest ubegrensa kapasitet til å frakte satelittdata og videreformidle disse til kunder over hele verden.

Også i Antarktis

Stoltenberg på triumfferd i Antarktis i 2011. Foto: Statsministerens kontor flickrStoltenberg på triumfferd i Antarktis i 2011. Foto: Statsministerens kontor / flickrTroll er navnet på den norske forskningsstasjonen i Dronning Mauds land i Antarktis. Både i 2005 og i 2011 har Norge markert sitt ishavsimperialistiske revir ved å sende monarker, stortingspresidenter og statsministre langt innpå dette isødet 15000 kilometer fra Oslo. I 2006 ble det inngått en avtale som involverer Kongsberg Satellite Services, Norsk Romsenter og Polarinstituttet. TrollSat ble åpnet våren 2007. Med det kunne Kongsberg tilby sine unike pol til pol-satelittjenester. Nettverket til Kongsberg Satellite Services gjør det mulig å laste ned data fra polære satelitter to ganger for hvert omløp, dvs. omtrent hvert 40. minutt.

Bare Norge har en satelittstasjon i Antarktis som opererer på ordinære kommersielle vilkår. Kongsberg er oppsatt på at satelittene som bruker Svalsat også skal bruke TrollSat, og selskapet er i full gang med å bygge ut mange nye antenner. Storkunder er amerikanske og tyske satelitter, som World View-2 og TerraSar-X. Fra 2013 kommer nye satelitter som skal kunne ta bilder med en nøyaktighet på 25 centimeter.

Statsminister Stoltenberg åpnet TrollSat formelt i 2008 og skrøt av dette som en «milepæl for effektiv miljøovervåkning fra satelitter og gir bedre og raskere tilgang til blant annet viktige klima-, miljø- og værdata».

«Antarktis kan berre verte utnytta til fredlege føremål. All militær aktivitet er forbode, sjølv om bruken av militært personell eller utstyr for vitskapelege undersøkinger eller anna fredleg aktivitet er tillate (I).» Antarktistraktaten

«Blant annet» er neppe å ta for hardt i. TrollSat, i likhet med SvalSat, laster ned og formidler data som er vitale for militære formål. Nettopp den hyppige oppdateringa av dataene gjør disse norske basene militært attraktive.

Romkrig

Norge har ambisjoner om å utnytte sitt grep om polarområdene til å bli en stormakt i rommet. «De geografiske fordelene ved Norges nordlige beliggenhet for romaktiviteter er viktige både for nasjonale behov og for å yte service for internasjonale klienter. Norsk Romsenter har som mål at Norge i 2015 skal være det land i verden som har største nytte av rommet», sier Norsk romsenter.

Ved siden av satelittvirksomheten er Vardøradaren et av Norges viktigste «bidrag» til krigføring fra og i verdensrommet. Norske regjeringer fortsetter å benekte det som Wikileaks har avslørt og amerikanerne innrømmer, at radaren Globus 2 er en sentral brikke i det amerikanske rakettforsvarsprogrammet. Denne og andre radarer kan gjøre bruk av nøyaktige satelittdata for sin romovervåkning.

Landet vårt utgjør i korthet en spydspiss i den amerikanske kampen for herredømme over verdensrommet, og Norge er en villig medhjelper til USAs feige krigføring verden over der satelittdata gir overtak over motstanderen på bakken. Norge krenker åpenlyst både Svalbardtraktaten og Atlanterhavstraktaten, og bidrar til militarisering av verdensrommet. Men i norsk offentlighet er alt dette nærmest et ikke-tema.

Alle antenner ute

Svalbardposten meldte i desember 2011 at russerne har satt opp tre solide fundamenter til antenner i Barentsburg. Etter tiår med nytteløse protester til norske myndigheter om NATO-militarisering av Svalbard, prøver de seg med andre metoder. Russerne hevder at bakgrunnen er at et russisk forskningsinstitutt ønsker å satse sterkere på polar vitenskap. Sysselmannen truer med at fundamentene vil bli fjernet, angivelig fordi russerne ikke har fulgt pålegg.

Det er Post- og teletilsynet som skal godkjenne slike stasjoner, de skal også vite hvilke satellitter det skal lastes data fra. Derimot har de ikke noe innsyn i hva slags data som lastes ned. Her får Tilsynet et alvorlig dilemma, hvis de til tross for egne bekymringsmeldinger tillater den norsk-amerikanske satelittvirksomheten, men ikke tillater den russiske …

Her kan vi være rimelig trygge på at Utenriksdepartementet sørger for at et bekymret tilsyn blir overstyrt av NATOs spesielle fortolkning av Svalbardtraktaten.

  • Mye av informasjonen i denne artikkelen er hentet fra boka Satelittkrigen – Norges militarisering av polområdene og verdensrommet, av journalist Bård Wormdahl. Pax Forlag, Oslo 2011. ISBN 978-82-530-3450-8

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode

Utvalgte bokomtaler

  • Truslene mot Iran og faren for krig med atomvåpen

    Truslene mot Iran og faren for krig med atomvåpen

    Professor Michel Chossudovsky spør i boka «Towards a World War III scenario» om USAs koordinerte krigsskueplasser i Midtøsten og Sentral-Asia

    Les mer
  • Den politiske kristendommen

    Den politiske kristendommen

    Politisk islam hører vi mye om. Dag Hoel skildrer i denne boka dens kristne motstykke: kristensionismen. Boka Armageddon Halleluja er

    Les mer
  • Osvald – storsabotøren Asbjørn Sunde

    Osvald – storsabotøren Asbjørn Sunde

    I oktober 2015 kom boka Osvald – storsabotøren Asbjørn Sunde, av Morten Conradi og Alf Skjeseth. Boka fekk mykje merksemd, vart

    Les mer
  • Sosialist? Javisst!

    Sosialist? Javisst!

    Denne utgivelsen fra Forlaget Revolusjon handler om sosialismen som teori og praksis. Gjennom tekster fra Venezuela, Ecuador, India, Albania og

    Les mer
  • Folkefront mot krise, krig og fascisme

    Folkefront mot krise, krig og fascisme

    Når Forlaget Revolusjon utgir Georgi Dimitrovs beretning til Komintern-kongressen i 1935 på nytt, er det fordi problemstillingene han reiser er

    Les mer
  • 1