«Mer åpenhet, mer demokrati». Det var det politisk omforente omkvedet etter 22. juli 2011.
Mon det. De første ukene i det nye året bærer bud om at korken settes i.
Næringsminister Trond Giske har fått så øra flagrer. Hvorfor? Fordi han forsiktig prøvde å være næringsminister. Statsråden utfordra Telenorkongen og uttrykte skepsis mot fullt utsalg av TV2 til dansk kapital. Det var naturligvis uhørt. I Norge er jobben til en næringsminister ikke å blande seg opp i hva næringslivet generelt og statsbedriftene spesielt foretar seg. Hva vi da egentlig skal med en næringsminister, er det visst ingen som vet.
Noen av oss husker at TV2 så dagens lys for 20 år siden, under den uttrykkelige forutsetning at dette skulle være en norsk, kommersiell allmennkringkaster, som et alternativ til utenlandsk kontrollerte kanaler som TVNorge og TV3.
I januar 2012 er TVNorge igjen den eneste norskeide reklamefinansierte fjernsynskanalen. Trond Giske har fått munnkurv og TV2-debatten er tilbake der den startet.
Mer åpenhet, mer demokrati?
PST-sjefen Janne Kristiansen tvinges til å gå av den 19. januar. På høy tid! Men hvorfor måtte hun gå?
Selvsagt på grunn av PSTs enøyde overvåking av venstresida og muslimske miljøer, som førte til at de overså den høyreekstreme massemorder Behring Breivik og hans meningsfeller på det vidåpne internettet? Slett ikke! Dama måtte gå fordi hun på spørsmål fra Stortingsrepresentanter var åpenhjertig nok til å vedgå det alle vet: at Norge har etterretningsagenter i Pakistan. Det var fryktelig feil av henne. Pakistans effektive etterretningstjeneste ISI hadde jo ingen anelse om dette!
Når man innkalles til høring på Stortinget skal man ikke si det man vet, men svare «ingen kommentar» eller «Dette kan jeg ikke svare på av hensyn til Rikets sikkerhet». Man skal juge der det er mulig, og desto mer for de folkevalgte. Akkurat sånn som POT opererte helt fram til Lund-kommisjonens rapport, altså. Tilbake til start igjen.
Var det noen som sa mer åpenhet, mer demokrati?
Samme dag som PST legger fram sin nye trusselvurdering oppdager mediene – ved et rent slumpetreff – en video som med islamistisk retorikk ber Allah straffe de norske okkupantene i Afghanistan og deres politiske anførere, herunder utenriksministeren, statsministeren og kronprinsen, som alle jo har legitimert okkupasjonen med sitt fysiske nærvær i Afghanistan.
Det å forårsake død over afghanere og inspisere de norske frontsoldatene på afghansk jord er ærerikt og legitimt. Mens det å ønske død over okkupantene (slik vi nordmenn ønsket det over tyskerne etter 1940), gjerne med Herrens hjelp, er en grufull oppfordring til terrorisme og muligens straffbart.
I Norge kan man til nød være motstander av krigen i Afghanistan hvis man bare holder kjeft og ikke kaller «engasjementet» for en morderisk okkupasjon.
Mer åpenhet, mer demokrati?
Dagen etter legger Oslo-politiet fram en rapport som skal bevise at det er venstresida – ikke høyresida – som er blitt mer voldelig. Blitz og AFA får hovedskylda for denne påståtte voldeligheten. Bakgrunnen er den vellykka aksjonen som hindret de ekstreme naziterroristene i Slavisk Union i å etablere sitt tatoveringsstudio i Oslo sentrum, en aksjon som har ført til mindre vold og kanskje har spart flere liv allerede. Men ifølge Oslo-politiet var Blitz og andre på venstresida veldig glade fordi de «fikk en motstander de kanskje hadde savnet en stund»!
Så nå veit vi hvem som skaper voldsproblemene: Antifascister og antirasister!
«Mer åpenhet, mer demokrati», my ass.
{jcomments on}