At praktisk talt hele den økonomiske og politiske eliten av i dag – det vi kommunister gjerne kaller monopolborgerskapet – baserer seg på svindel og korrupsjon, er knapt noen nyhet.
Likevel blir det en nyhetssak når borgerskapets egne medier blåser vekk røykteppet over den lysskye virksomheten til prominente kakser og statsledere i en rekke land.
Et konsortium av aviser med tyske Süddeutsche Zeitung (SDZ) i spissen, med Aftenposten som norsk avlegger, har begynt å grave i mer enn elleve millioner dokumenter kalt Panama Papers. Navnet skyldes at gigantlekkasjen stammer fra advokattjenestene til firmaet Mossac Fonseca som er basert i Panama, et land der norske rederier har hatt lang tradisjon for å søke skattehavn.
Video fra Süddeutsche Zeitung. Denne «nye» saken handler blant annet om 214 000 postboksselskaper som er brukt til «diskret» skatteplanlegging og pengeplassering i såkalte skatteparadis. Unndragelsen av skattepenger for bedrifter og privatpersoner har foregått med advokater og banker som aktive mellommenn og «tilretteleggere».
En av dem er dels statseide Den norske Bank. DnB har bistått prominente kunder med å sørge for tilnærmet nullskatt gjennom sine filialer i Luxembourg og Liechtenstein, noe toppsjef og Stoltenberg-kompis Rune Bjerke naturligvis «ikke har hatt kjennskap til» eller gikk ut fra at det var ryddet opp i.
Politiske svindlere
Mer internasjonal oppmerksomhet har det vakt at folk som Pakistans statsminister Nawaz Sharif, marionetten Ayad Allawi som USA innsatte som statsminister i det okkuperte Irak, Ukrainas sjokoladepresident Petro Porosjenko og Islands statsminister Sigmundur Davíð Gunnlaugsson er blottstilt som skattesvindlere. Alle kommer fra stater der overklassen har gjort seg berykta for å stjele fra statskassa.
På Island har det allerede ført til statsministerens avgang, etter at mange tusen rasende mennesker omringet Alltinget. Det er som kjent ikke lenge siden islendingene fikk føle finanskapitalens hemningsløse spekulasjon og det totale sammenbruddet for landets storbanker.
Andre «klienter» hos Mossack Fonseca skal være en rekke kakser med tilknytning til Putin-regimet eller som har stått på sanksjonslister på grunn av samhandel med Nord-Korea, Zimbabwe, Russland eller Iran.
Demokratisk siling
Mange flere lekkasjer vil helt sikkert følge. Det mest påfallende med avsløringene så langt, er de statene og monopolselskapene som ikke blir omtalt. Både USA, Tyrkia og Israel glimrer så langt med sitt fravær, til tross for at det er allment kjent at dette er tre av verdens mest korrupte og svindelbefengte land.
Mossack Fonseca tilbyr skattefrie tilfluktssteder for kapitalen.Det er innlysende for enhver at sjøl et tusentall journalister ikke har nubbesjans til å vurdere, enn si offentliggjøre, mer enn 11 millioner dokumenter. Den frie informasjonsflyten som det borgerlige samfunnet skryter uhemmet av, er alltid silt og filtrert informasjon. På den ene sida er siling en nødvendighet, på den andre sida vil det alltid være et politisk valg om hva som skal komme på trykk eller nett. Det er ikke lenger mange som snakker om «objektiv journalistikk». Med god grunn.
Sponsorene George Soros og USAID
The Panama Papers hylles som et scoop og en journalistisk bragd. Mange journalister gjør da også en viktig gravejobb. Men får vi vite hva de blir bedt om ikke å viderebringe?
The International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) som så å si er operasjonssentralen for medieslippet, er langt ifra er så edelmodig, fri og uavhengig som man kan få inntrykk av ved å lese for eksempel Aftenposten.
ICIJ er del av Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP) som blir finansiert av den amerikanske regjeringa gjennom USAID, kjent som CIA sin humane fasade. Andre hovedsponsorer er Open Society Foundations, ett av valutaspekulanten og antikommunisten George Soros’ talløse stråselskaper. The Ford Foundation, også den med tette bånd til CIA og amerikansk UD, er blant bidragsyterne til denne frie non-profit journalistikken. Som et haleheng til dette ultrademokratiske selskapet har norske Fritt Ord og Knut Åmås hengt seg på.
Korrupsjon over hele linja
«Korrupsjon, bestikkelser og all slags svindel er et særlig kjennetegn ved imperialismen.»
Korrupsjon, bestikkelser i stor skala og all slags svindel samt politisk reaksjon over hele linja er et særlig kjennetegn ved imperialismen. Det sa allerede Lenin da han skildra monopolkapitalismen for hundre år sia. Siden Lenins dager har det bare blitt hundre ganger verre. Og langt mer raffinert.
Svindlerne kan nå finne på å henge ut andre kapitalistiske svindlere, eller de kan true med å gjøre det. Eller love å la være, på visse vilkår. Hvilken makt gir ikke det over transnasjonale selskaper, statsledere og regimer!
Borgerskapets bonus ved å avsløre fliker av sitt råtne system er at et tvilende folk igjen kan få trua på det borgerlige demokratiets åpenhet og evne til å rette på sine feil. – Bare se, heller ikke de rike går fri av den borgerlige fjerde statsmakts søkelys – sjøl nå som det råder tilnærmet mediemonopol!