atenprotest150611cAtenprotest juni 2011.I halvannet år har den greske befolkningen fått det verre for hver måned som har gått. Færre jobber, lavere lønn og pensjoner, høyere skatter og avgifter.  Og det verste er at man ikke ser noen lysning i horisonten. Den greske statsledelsen er maktesløs – og er i praksis avsatt av IMF, et par mektige EU-regjeringer og makta på finansmarkedene.

Se også pressemelding fra Nei til EU 2. november: EU frykter folket – angrepene på gresk demokrati må opphøre

Intensiteten og omfanget av protestene tvinger regjeringssjefene til å samles i krisemøter igjen og igjen. Om de 27 regjeringssjefene kan vise nok handlekraft til å hindre at den sosiale uroen utvikler seg til sosiale opprør, gjenstår å se.

Dette er en varslet krise.  Allerede før EU vedtok å innføre euro som felles valuta, kom det advarsler fra flere hundre ledende økonomer i ulike europeiske land. De pekte på at en slik fellesvaluta ville forverre konsekvensene av en økonomisk krise, akkurat slik vi nå opplever. Teknokratiet i Brussel skjøv disse advarslene til side; det var politiske og ikke økonomiske motiver som lå bak innføringen av euroen.
 
Mens Island halverte verdien på den islandske krona og slik gjenopprettet landets konkurranseevne, er Hellas og de andre eurolandene bundet av den felles valutaen. Til alle tider har justering av valutakurs og renter vært et lands viktigste verktøy når økonomien kommer i ubalanse.
 
Sannsynligvis kommer det noen svar fra krisemøtene. Spørsmålet er om det er svar som kan makte dempe den sosiale uroen i Aten. En uro som sprer seg til stadig flere EU-land fordi folk flest opplever at de må betale for en krise som er skapt av andre.

Nei til EU mener at håndteringen av krisa viser hvordan vanlige mennesker og demokratiet blir overkjørt for å redde euroen og bank- og finansnæringen.

Uttalelse fra Nei til EUs råd 23. oktober 2011

Revolusjon er organ for Kommunistisk plattform, KPML