Men NHO Reiseliv har tvert avvist både kravet om lokal forhandlingsrett og kravet om at Riksavtalen skal allmenngjøres, det vil si at minstetariffen blir en bånnplanke for alle som ledd i å bremse for sosial dumping.
Hotell- og restaurantarbeiderne har dobbel grunn til å føre streiken fram til seier. Uten lokal forhandlingsrett vil de være prisgitt nullramma som toppen i Fellesforbundet gikk med på under frontfagforhandlingene.
Arbeiderne innen hotell og restaurant har stolte kamptradisjoner. I 2002 vant de en stor seier etter fem uker i konflikt. Det daværende Norsk Hotell- og Restaurantarbeiderfoprbund (HRAF) fikk solid moralsk og økonomisk støtte fra nesten hele LO-familien, med ett viktig unntak: Fellesforbundet under Kjell Bjørndalens ledelse nekta å bevilge penger til de streikende! Den samme Bjørndalen er i dag dommer i Arbeidsretten.
HRAF har opphørt som sjølstendig forbund. I 2016 er hotell- og restaurantarbeiderne del av Fellesforbundet, men de har ikke glemt historia si. De streikende på hotellene og Fellesforbundet er helt enkelt nødt til å vinne denne kampen!
Full støtte til de streikende. Kampen skal vinnes!
24. april 2016
Kommunistisk plattform – marxist-leninistene