ecuadorTo av de mest erfarne partiene i Den internasjonale marxist-leninistiske bevegelsen, PCMLE i Ecuador og PCE(m-l) i Spania, fyller femti år i 2014.

Partiene ble unnfanget i 1964 under trykket fra imperialismen og fascismen på den ene sida, og fra den moderne revisjonismen på den andre.

Begge partiene ble født i kampen som raste tidlig på 1960-tallet mot den moderne revisjonismen, særlig representert ved den kuppaktige maktovertakelsen i Sovjetunionens kommunistiske parti og Sovjetsamveldet fra Nikita Khrusjtsjov og hans støttespillere. De moderne revisjonistenes «fredelige kontrarevolusjon» innebar forsoning med imperialismen og tilintetgjørelsen av proletardiktaturet i SSSR. Disse hendelsene tvang fram bruddet i den daværende internasjonale kommunistiske bevegelsen, der Arbeidets parti i Albania og Kinas kommunistiske parti stilte seg i spissen for kampen mot Khrusjtsjov-revisjonismen.

PCMLE og PCE(m-l) fødtes i 1964 under trykket fra såvel imperialismen og fascismen på den ene sida, og den moderne revisjonismen på den andre. Partiene har blitt herdet i kamp under disse vanskelige forholda, sjøl om de har måttet ofre mange martyrer i kampen mot Franco-fascismen i Spania og mot imperialismen og autokratiet i Ecuador. Jaime Hurtado, Milton Reyes, Jorge Tinoco og Washington Álvarez er noen av navnene til de som har falt som helter i kampen for frigjøring og sosialisme i Ecuador. PCMLE spiller en politisk ledende rolle i forhold til den parlamentariske folkefronten MPD. Under dagens såkalt «progressive» regime, styrt av den stadig mer autoritære presidenten Rafael Correa, sitter studentledere og ledere av fronten MPD sitt ungdomsforbund fengsla.

PCMLE og MPD arrangerer hver sommer seminaret «Revolusjonens utfordringer i Latin-Amerika» som samler oppslutning fra revolusjonære partier, organisasjoner og geriljabevegelser fra hele kontinentet.

spaniaOgså PCE(m-l) vokste fram under vanskelige illegale forhold, under Franco-fascismens åk. Partiet og ledere som Raúl Marco og Elena Odena spilte en ledende rolle i den patriotiske antifascistiske revolusjonære fronten FRAP. FRAP organiserte blant annet antifascistiske selvforsvarsgrupper på universitetene. Bare noen måneder før Francos død i 1975, ble FRAP-medlemmene Humberto Baena, Ramón Garcia Sanz og José Luis Sánchez Bravo dømt til døden og skutt av Francoregimets bødler. Også to medlemmer av det baskiske ETA ble dømt og skutt sammen med dem. Henrettelsene i Spania førte til svære internasjonale protester og demonstrasjoner, blant annet i Oslos gater.

PCE(m-l) er i dag en viktig kraft i den breie republikanske bevegelsen i Spania, som kjemper imot monarkiet som Franco gjeninnførte før sin død.