Klassekamp

11. september 1973 ble det chilenske folkets håp om frihet og sosialisme knust av fascismen.

Fascistgeneral Pinochet ble aldri dømt for sine ugjerninger. Men det chilenske folket jubler likevel over bøddelens død.

Det fascistiske Chile ble et skoleeksempel på hvilket blodbad revisjonistiske ideer og illusjoner om «fredelig overgang til sosialismen» kunne føre til.  En lærdom som blant andre Enver Hoxha oppsummerte i en artikkel fra 1973.

Men fascismens Chile ga også en annen lærdom, den at fascistisk statsmakt og økonomisk liberalisme – som borgerskapet liker å framholde som motpoler – går sammen som hånd i hanske. Augosto Pinochet var en disippel av liberalisten Milton Friedman, og fascismens Chile var det første store og «suksessrike» eksperimentlandet. Derfor fant også Pinochet og Margaret Thatcher i Storbritannia tonen.

Chiles Kommunistiske Parti (PA)  krever i erklæringa ved Pinochets død (nedenfor) at det nå er på høy tid å bli kvitt arven etter Pinochet.

Pinochet er død, nå må arven etter ham slettes

Den verste av alle chilenske fascister døde igår, denne forbryter, tyv og tjener for de multinasjonale selskapene og av imperialismens internasjonale hovedstad. Denne yrkesmessige fiende av nasjonen, folket og arbeiderne har utåndet i sin egen stank. Fra alle kanter av landet, blant folk i hele verden, eksploderer folk i glede, tusener jubler i gatene og enda flere i sine hjem, og politiets forsøk på å undertrykke gleden kan ikke mørklegge våre kjempende og glade ansikter. Pinochets død inspirerer oss til å tilintetgjøre hele hans reaksjonære arv og tjenester for imperialismen.

Chiles kommunistiske parti (Proletarisk Aksjon) oppfordrer til å forvandle gleden til kamp for en politikk for folket, ved å slåss for:

1. En grundig rettsprosess mot de fascistiske forbryterne, alle de som har hendene flekket med blodet fra patrioter, menn og kvinner av folket, mot alle de som under vern av Pinochet-diktaturet har stjålet og beriket seg mens folket har sultet og lidd. For disse elementene finnes det verken benådning eller tilgivelse
2. En grunnlovgivende forsamling som utvikler en ny og demokratisk forfatning som gjør slutt på fascistskatten til diktaturets blod og ild og som kan sette fortgang i nødvendige forandringer på områder som:
   1. Arbeidslovgivninga, for å gjøre ende på «arbeidsfleksibiliten» og forfølgelsen av fagforeningene.
   2. avskaffing av gruvedriftloven som i dag tillater at 70% av kobberutvinninga er på imperialistiske utenlandske hender og fører til alvorlig skade, hindrer en sosial utvikling og som pantsetter landets suverenitet og framtid. Vi krever renasjonalisering av kobberet nå!
   3. å reversere privatiseringa når det gjelder utdanning, helse og i kommunal sektor, som gjør slutt på at folket tilbys elendig kvalitet på tjenestene.
   4. innføring av begrepet flernasjonal stat, der alle nasjoner som bebor vår territorium blir respektert og får sine rettigheter garantert.
   5. avviking av «den nasjonale sikkerhetsdoktrinen» til FFAA og de paramilitære, som fortsetter å se på folket som en indre fiende, tilskyndelse av en demokratisering av FFAA og politiet.
   6. å endre valgsystemet og den dypt reaksjonære loven om politiske partier.
3. Å skape de påkrevde organisatoriske og politiske forhold som kan utvikle folkets enhet og kampånd til et høyere nivå, formulert gjennom «Sammen KLARER VI DET».

Med Pinochet og diktaturet har folket i Chile gjennomlevd den verste skrekk og sult i all sin historie, med hans død forsterker vi med nye krefter kampen for et sosialistisk og folkedemokratisk Chile, slik som historia og situasjonen krever av oss.

Sentralkomiteens politiske utvalg, 11 desember 2006
Chiles Kommunistiske Parti (Proletarisk Aksjon) PCC (AP)