Etter anmodning fra regjeringa til Det spanske sosialistpartiet PSOE, har dommerne i Audiencia Nacional (Den spanske nasjonalretten) bestemt å suspendere virksomheten til Det baskiske nasjonale aksjonspartiet (ANV) og Baskerlands kommunistiske parti (PCTV) for en periode på minimum tre år. Lokalene deres skal stenges og bankkontiene deres fryses, hvilket betyr at de ikke kan ta del i valget den 9. mars. Denne suspensjonen, som er første skritt mot et forbud, blir gjort under påskudd av at de to partiene skal være knytta til det forbudte Batasuna og med ETA. parallelt med denne stigende undertrykkingsspiralen, er flere personer arrestert og anklaget for å være med i Batasuna.
Rettsavgjørelsen som innebærer at innpå 20 prosent av de baskiske velgerne mister politisk representasjon, er bare et latterlig påskudd for å beskjære de fra før av krympa middelklasse demokratiske frihetene og stenger enda ei dør mot å finne en vei ut av den baskiske konflikten. Som tilfellet er med all antidemokratisk aggresjon, har høyesterettsavgjørelsen ingenting med rettferdighet å gjøre, men har å gjøre med valginteresser. Det er påfallende at [det høyre-monarkistiske – o.a.] Partido Popular (PP) i flere år forgjeves forsøkte å forby de baskiske partiene, og at mens Zapatero tidligere motsatte seg dette, så har regjeringa til PSOE nå, midt under valgkampen, bestemt seg for å gå videre i forsøkene på å forby de to baskiske partiene. Panikk i forhold til meningsmålingene, trykket fra PP og de fascistliknende truslene fra bispemøtet har hatt sin virkning, og har fått PSOE til å bøye av for å tilfredsstille de reaksjonære på høyrefløyen. Med disse tøffe tiltakene vil statsministeren framstå for de reaksjonære og de mest konservative deler a av velgermassen som forkjemper for españolismo ["spanskifisering" – o.a.] og som garantist for monarkiet og dets forfatning, som en leder som kan vise en «hard hånd». Dermed håper han å skrape til seg en håndfull stemmer fra de laga som sogner til høyresida.
Men avgjørelsen til det spanske sosialistpartiet, som henger sammen med de bedrøvelige valgutsiktene, har ikke bare umiddelbare følger. Det er enda et skritt i beskjæringa av friheter og i kriminalisering og undertrykking av enhver som stiller seg kritisk til den spanske virkeligheten siden overgangen i 1978 og gjeninnføring av det Franco-vennlige monarkiet. Holdninga til Gonzales betyr ei dreining i retning av standpunktene til de mest reaksjonære høyrekreftene, de overtar talemåtene og viderefører politikken til nyfascistene i PP. Mens det reises tiltale mot de som blir kalt «voldelige baskere» tolereres demonstrasjonene til de spanske fascistbandene, som myrder og går straffefrie, og som blir oppmuntret til å fortsette. På den andre sida er PSOE ivrige etter å forby og undertrykke de antirasistiske og antifascistiske demonstrasjonene, og ser på partiet PP, som er sjølve redet for fascistene som lengter tilake til Franco-regimet, som et parti som oppfyller normene til det monarkistiske middelklassedemokratiet.
Gonzales har ikke hele ansvaret. Holdninga til ETA åpner veien for politisk undertrykking, de stenger døra for en forhandlingsløsning på konflikten. Den fascistiske arrogansen til PP klarer å rettferdiggjøre den undertrykkende framferden til PSOE overfor mange velgere og gir staten argumenter for å utvide sin undertrykking til å omfatte enhver progressiv bevegelse. På den andre sida viser den politiske situasjonen i landet og den patetiske støtteopptredenen til IU [Det forente venstrepartiet, et spansk motstykke til SV/Rødt], som ikke evner å komme med annet enn vage klager for ikke å fjerne seg fra PSOE som de har felles interesser med.
PCE (m-l) krever nok en gang en slutt på den undertrykkende politikken overfor den baskiske nasjonale bevegelsen, som gjennomfører fengslinger og forbud mot partier, og at det begynnes en dialog med sikte på en demokratisk og fredelig utgang på den baskiske konflikten. Men PCE (m-l) ønsker ikke å så illusjoner hos det spanske folket: Kun med en stor, landsdekkende, republikansk enhetsfront solid forankret på venstresida, vil vi kunne få demokratiske rettigheter som retten til selvbestemmelse for nasjonene. I mellomtida vil koalisjonen mellom PP og PSOE, med den verdifulle støtten fra IU, opprettholde det franco-fascistiske monarkiet og dets grunnlov og det undertrykkende statsapparatet for å bekjempe enheten mellom arbeiderne og folkene i Spania.
• Mot partiloven og innskrenking av politiske rettigheter
• Nei til forbudet mot PCTN og ANV
• For retten til selvbestemmelse
• For folkerepublikken, for sosialismen
Eksekutivkomiteen i PCE (m-l), Madrid, 14. februar 2008